Om forbildet

Et banebrytende design – det første europeiske lokomotivet

I 1897 konstruerte en briljant ung ingeniør et damplokomotiv for Habsburgmonarkiet, og det skulle bli en av de viktigste arbeidshestene på skinnene i mange europeiske land. Karl Gölsdorf var på den tiden sjefkonstruktør ved lokomotivavdelingen i Wien hos De keiserlig-kongelige østerrikske statsbaner (kkStB). Han fikk i oppdrag å utvikle et moderne og kraftig universallokomotiv for Arlbergbanen, som skulle klare å trekke selv hurtigtog over den krevende fjellstrekningen med bratte stigninger og skarpe kurver.

Resultatet ble klasse 170, et åttekoblet tenderlokomotiv med løpeaksel foran. Da det ble satt i drift, var det med sine nesten 1000 hk det kraftigste damplokomotivet på det europeiske kontinentet. Den mer moderne varianten med overhetet damp, klasse 270, ble utviklet av Gölsdorfs etterfølger Johann Rihosek og bygget fra 1917. Til sammen gikk godt over 1000 eksemplarer av disse to klassene i trafikk på jernbanene i en rekke land i Sentral-, Sør- og Øst-Europa – robuste og pålitelige maskiner som kunne brukes til det meste.

Etter anneksjonen av Østerrike i 1938 ble hele 100 lokomotiver overført til Deutsche Reichsbahn som klasse 56.34–35. Også etter 1945 gjorde dette mesterverket innen østerriksk damplokomotivbygging nyttig tjeneste mange steder, og de siste eksemplarene forsvant ikke fra ruteplanlagt trafikk før midt på 1970-tallet. Med den nye Märklin-modellen i skala 1:87 får denne allrounderen, som er så populær blant jernbaneentusiaster, en detaljrik og velfortjent hyllest.

Klasse 270 med overhetet damp kom på slutten av første verdenskrig som en kraftigere videreutvikling av kkStBs utbredte klasse 170. Maskinene viste seg å være så gode at det etter krigen kom nye bestillinger både i Østerrike og i statene som etterfulgte monarkiet. BBÖ endte opp med å drive totalt 100 lokomotiver, som etter Tysklands anneksjon av Østerrike i 1938 fikk betegnelsen klasse 56.34–35. Hos DRB ble lokomotivet brukt til alt mulig.

Forbilde

Godstoglokomotiv med tender, klasse 56.34–35, fra Deutsche Reichsbahn (DRB), tidligere klasse 270 hos De keiserlig-kongelige østerrikske statsbaner (kkStB) og De østerrikske forbundsbaner (BBÖ). Lokomotivet er gjengitt slik det så ut etter at BBÖ ble innlemmet i Deutsche Reichsbahn fra 1938.

Om modellen

Lokomotivet har mfx-digitaldekoder og mange lys- og lydfunksjoner. Det drives av en regulert høytytende motor med svinghjul, plassert i kjelen. Én aksel drives direkte, og tre aksler drives via koblingsstenger. Lokomotivet har heftringer. Både lokomotiv og tender er i stor grad laget i metall.

Lokomotivet har fabrikkmontert røykgenerator med dynamisk, hastighetsavhengig røykutslipp. Doble frontlys skifter med kjøreretningen, fungerer i analog drift og kan styres digitalt. Førerhusbelysning, flakkende lys i fyrboksen og belysning av drivverket kan styres hver for seg i digital drift. Belysningen består av vedlikeholdsfrie varmhvite og røde LED-er. Modellen har også en bufferkondensator.

Mellom lokomotiv og tender sitter en kortkobling med føringsmekanisme. Bufferhøyden på både lokomotiv og tender følger NEM-normen. Minste kurveradius er 360 mm. Beskyttelseshylser for stempelstenger og bremseslanger følger med. Lengde over buffere er ca. 20 cm.

Et passende sett med godsvogner finnes også i Märklins H0-sortiment som artikkelnummer 46570.

Modellen er utviklet i samarbeid med PIKO Spielwaren GmbH i Sonneberg, Tyskland.